DET GIKK, DET GIKK...

Pressed var stort og håpet lite, men jeg klarte det. En sen ettermiddag idag var jeg ferdig med første utkast av innledning til bacheloroppgave som jeg skulle levere til veilederen min. Så jeg tørker svetter og lener meg tilbake i godstolen med god samvittighet. Nå er det bare 20 sider igjen...

Det går ikke så bra med det nye prosjektet, og etter tre brukne buer er jeg like ved å gi opp. Nå har jeg en stokk liggende til tørk, og om den skulle brekke vet jeg ikke om jeg gidder mer. Stokken er jævlig fin og om jeg skulle snuble frem til en ferdig bue, blir den dritfin! Skal skyte hare om jeg blir ferdig med buen... om jeg finner en.

Endelig!

JEG HAR TO BUKSER! Det tok meg bare litt over 3 mnd. Men nå har jeg altså to, det er helt utrolig. Jeg rakk nesten å kjøpe den før det ble hull i den første også. Hadde egentlig bare gått og ventet på det, nå som det hadde drøyd i det lengste med å rakne i skrittet. Men så kjente jeg det her om dagen, det trekket som glir inn og stryker pungen med sin forsiktige, kalde hånd. Det var ikke store hullet, så det skal vi klare å leve med.

Tror jeg skal la den gamle buksa hvile litt. La den komme seg etter de lange etappene, mange ganger over en mnd, men kontinuerlig bruk. Jeg skal skjemme den bort, vaske den to ganger i uka, bruke skyllemiddel og la den henge til tørk helt til den er ordentlig tørr. Også skal jeg vaske den igjen. Det er på tide å sette det det nye paret på prøve. Flunkende nye fra Dressmann, har aldri sett den virkelige verden, aner ingenting om hvor hardt det er her ute. Den har kanskje blitt brukt i et par minutter i prøverommet. HA! Jeg skal nok få kjørt den jeg.

Men jeg er nok ikke så tøff som jeg tror jeg er. Når jeg kommer hjem og dagene prøver jeg og beholde buksene på, men jeg får så dårlig samvittighet. Ingen bukse fortjener å bli værende på etter at jeg har kommet hjem. Så jeg tar de av og slenger de på gulvet. Der får den hvile til neste gang, neste dag, neste uke. Men etter en stund skal jeg ta i bruk den andre igjen. Jeg skal samkjøre de, trene de til å bli et lag, til å bli én. Og når den tid kommer, skal jeg bli lykkelig. Jeg skal aldri ønske meg noe mer her i verden.

Jeg er ute å kjøre. Det begynte allerede i august, men har bare fortsatt og balle på seg. Det ble kanskje en liten halvtime mindre på biblio en dag, og før jeg visste ordet av det kom jeg ikke opp av sengen engang. Nå er jeg nesten ikke på biblio i det hele tatt. Jeg skylder på Nico. Nico, som jeg koste meg med og leste på biblio med hele våren. Men nå har han dratt. Sikkert fordi jeg ikke var flink nok. Jeg dro han ned. Holdt han igjen når han prøvde å fly. "Vi skal ikke ta kvelden da, Nico? Vi har jo lest så mye idag allerede." Han fant vel ut at eneste redningen var å flytte til oslo. La meg være igjen til meg selv. Til min fremtidige karriere i kassa på Kiwi... bare fordi jeg ikke klarer å komme meg på biblio. Jeg er svak uten Nico. Jeg skylder på han.

Jeg har store planer for jula i år. Skal ønske meg ny bukse. På den måten kommer jeg endelig til å eie TO bukser uten hull. Det skal bli himmel. Tenk deg å kunne variere. Kanskje annenhver dag med forskjellig bukse. Eller kanskje lage et spennende mønster. 3-2-1-3..osv. Mulighetene er uendelig og jeg gleder meg. Skal også ønske meg nye sokker og boksere. Tenk dere å finne to like sokker. For øyeblikket tror jeg at jeg har et par sokker som er like, men det er hull i den ene sokken. Noe jeg glemmer hver gang jeg i lykkerus tror jeg har funnet et identisk par. Men jeg kaster den ikke. Jeg legger den tilbake, så jeg kan bli lurt dagen etter. Ingen vet hvorfor. Kanskje jeg skal gå å kaste den nå...? Nei... til jul skal det bli andre boller. Vi snakker like sokker og to par bukser. Det er nesten så jeg ikke tør håpe.

Videre så syns jeg det kunne vært moro med en ideologisk debatt mellom de forskjellige partiene i Norge. Der vi er veldig på makro og ideologi nivå. Hadde vært morsomt. Istedet for at vi alltid skal snakke om den ene ungen eller den morra som sliter med å betale regningene fordi vi ikke bruker nok oljepenger. Hadde vært spennende, det er alt jeg mener.

Jeg lengter etter å komme inn i den ordentlige studenttilværelsen igjen. Det skal bli bra. Det er egentlig veldig gøy på biblio, det er bare så slit å komme seg dit. Jeg er lat, og jeg skylder på nico.