Endelig!

JEG HAR TO BUKSER! Det tok meg bare litt over 3 mnd. Men nå har jeg altså to, det er helt utrolig. Jeg rakk nesten å kjøpe den før det ble hull i den første også. Hadde egentlig bare gått og ventet på det, nå som det hadde drøyd i det lengste med å rakne i skrittet. Men så kjente jeg det her om dagen, det trekket som glir inn og stryker pungen med sin forsiktige, kalde hånd. Det var ikke store hullet, så det skal vi klare å leve med.

Tror jeg skal la den gamle buksa hvile litt. La den komme seg etter de lange etappene, mange ganger over en mnd, men kontinuerlig bruk. Jeg skal skjemme den bort, vaske den to ganger i uka, bruke skyllemiddel og la den henge til tørk helt til den er ordentlig tørr. Også skal jeg vaske den igjen. Det er på tide å sette det det nye paret på prøve. Flunkende nye fra Dressmann, har aldri sett den virkelige verden, aner ingenting om hvor hardt det er her ute. Den har kanskje blitt brukt i et par minutter i prøverommet. HA! Jeg skal nok få kjørt den jeg.

Men jeg er nok ikke så tøff som jeg tror jeg er. Når jeg kommer hjem og dagene prøver jeg og beholde buksene på, men jeg får så dårlig samvittighet. Ingen bukse fortjener å bli værende på etter at jeg har kommet hjem. Så jeg tar de av og slenger de på gulvet. Der får den hvile til neste gang, neste dag, neste uke. Men etter en stund skal jeg ta i bruk den andre igjen. Jeg skal samkjøre de, trene de til å bli et lag, til å bli én. Og når den tid kommer, skal jeg bli lykkelig. Jeg skal aldri ønske meg noe mer her i verden.